Håpets katedrals jomfrutur ble episk.For ei reise. Tenk å få oppleve noe sånt. Å sitte på dekk i en flytende katedral i en lyseblå augustkveld. Se holmer og skjær bade i rosa solnedgang over Struten Fyr. Kjenne katedralen lett gli framover, helt stabil og trygg mens bølgene skummer fra. Passere Færder mens månen stiger opp i horisonten, stor og gul. Høre lyden av havet. Tenke på alle timene som er lagt ned i dette byggverket. All latteren, all kjærligheten, alt vennskapet som også har blitt bygd. Den blå slepebåten Railo, trygg i front. Det var underlig å sitte der. Tenk nå skjedde det. Vi skulle møte verden –vi skulle ut på vår første jobb, Arendalsuka. Anne Skauen sa: -denne reisa her vil jeg ha med meg. Vi må være ombord! Tanken hadde aldri slått meg. Gikk det an? Jeg skjønte fort at det var en lur ide, men samtidig at to håpløse lettmatroser som oss, aldri ville klart dette. Vi måtte søke hjelp. Heldige var katedralen som fikk maritimt mannskap av ypperste klasse. Knut Sørensen og Per Andersen mønstret på og tok ansvar for tauverk, fortøyning og kontakt med slepbåten Railo. De stilte også opp som kokker, Per disket opp med wokgryte laget i katedralen, Knut stekt egg og bacon til frokost og det ble fisket makrell fra tidlig morgen. På Isegran hoppet og Anna Laurin ombord, en erfaren seiler med 40 års fartstid på havet – men hun hadde aldri seilt en katedral før:-) (og er ansvarlig for å få katedralen til Gøteborg neste år, på oppdrag fra den Svenske Kyrkja). Lettmatrosene Skauen og Egeland var nok mest i veien, men bidro med godt humør og stor appetitt på all den gode maten vi fikk servert. Dette er ei reise som går inn i minneboka. Det er sikkert. Tenk så hadde det blåst hele juli gjennom, og da 1. august kom som var vår første mulige reisedag, så stiller Gud opp med 2 sekundmeter, fullmåne og vakkert lys. Nok til å bli religiøs sier nå jeg. Tusen takk til Sjøtjenester A/S ved Lars, Roar og hunden Maia. Takk til eminent sjømannskap fra Knut, Per og Anna og takk til gode Anne for ei fantastisk reise. Tusen takk til nydelige Camilla Brox som ventet på oss i Arendal med flagg! Dette var nok et mirakel i katedralen historie. Som Anna sa: -Jag nynnar med Laleh: Jag var nära. Jag var där. En stund på jorden. Hilsen Solveig Gleder oss til å se dere i Arendal!
|
