Sammen mot plast i havet
Noen utfordringer kan virke så store at det er vanskelig å tro at det vi gjør, kan utgjøre en forskjell. Plasten i havet er en av dem. Men hva om vi begynner et sted? Hva om plasten som skyller i land langs kysten kan bli til noe vakkert – og samtidig samle mennesker om å skape forandring?
Historien om Håpets katedral er en historie om håp og handling – og om hva vi kan få til når vi gjør det sammen.
Ideèn ble født etter en vinterstorm
En solfylt februardag i 2016 gikk Solveig Egeland tur på Brattestø i Ytre Hvaler nasjonalpark. Store mengder plast og søppel hadde drevet i land etter vinterstormen.
Flere døde fugler også. Hun satte seg ned på stranda, overveldet av sorg over hva vi mennesker gjør mot naturen. Nytter det egentlig å gjøre noe? Er det noe vits å rydde søppel? Da hun løftet hodet og kikket utover horisonten, fikk hun se noe utenom det vanlige; en bygning som steg opp fra havet, kledd med plast i alle regnbuens farger. Hun måtte gni seg i øynene. Hva var dette? Men da hun kikket en gang til, lå havet der helt stille. Men hun husket hva hun hadde sett. Og hun viste at denne bygningen het Håpets katedral.
At dette “bildet” skulle bli virkelig, at det skulle bygges en slik katedral på ekte, -det hadde vel ingen trodd.
Se filmen hvor alt startet.
Hvalen som åpnet øynene til folk
I 2017 strandet en gåsenebbhval på Sotra med hele magesekken stappfull av plast.
Tragedien skapte et enormt engasjement blant folk, og behovet for å gjøre noe ble gjeldene.
Vilje til handling var skapt. Folk strømmet ut for å rydde strender.
Også kirka ville bidra.
Bildet av katedralen kom tilbake. Kanskje vi trenger å bygge håp? Skape et symbol på at det nytter? Solveig, som da var kulturrådgiver, fortalte biskopen hva hun hadde sett, og responsen ble startskuddet for et eventyrlig prosjekt.
En biskop som tror på handling og samarbeid
Daværende biskop Atle Sommerfeldt anerkjente visjonen om Håpets katedral, og løftet den ytterligere ved å innlemme flere:
"-vi skal bygge Håpets katedral, og vi skal invitere med alle religionene, fordi havet og håpet tilhører oss alle. Den skal bli Borg bispedømme sitt bidrag til interreligiøst samarbeid for miljø og skaperverk»
Et samlet bispedømmeråd sluttet seg til og i 2018 startet arbeidet, og Håpets katedral ble dannet som et ideelt aksjeselskap med aksjonærer fra ulike religioner.
Prammen
I 2018 startet byggingen av fundamentet for Håpets katedral: en 120 kvadratmeter stor pram bygget av tre og røtter etter gamle båtbyggertradisjoner.
Prammen veier rundt 20 tonn, består 46 store røtter, solide bord av kjerneved furu, satt sammen med 8 000 håndspikkede trenagler.
Året etter ble den historiske farkosten sjøsatt på Isegran.
En pram som en gang kunne ha fraktet tømmer til seilskutene, skulle nå bære noe helt annet: Håp.
Reisverket
Over dekket reiser det seg en konstruksjon inspirert av de norske stavkirkene. Åtte søyler er festet helt ned i prammen, og solide rundstokker danner sperrene i taket, føyd sammen av solide Andreaskryss. Arbeidet ble ledet av båtbygger Andreas Pagander med faglig hjelp og støtte fra noen av våre fremste tradisjonshåndverkere, med Steinar Moldal i spissen.
Trærne til konstruksjonen ble håndplukket i skogen, felt for hånd og trukket fram med hest.
Alma og Ask
Ved inngangen til Håpets katedral står to gamle trær som har fått navnene Alma og Ask.
Det ene kom som gave fra Slottet, det andre fra den amerikanske ambassaden. Begge var rundt 250 år gamle og måtte felles på grunn av sykdom.
I Håpets katedral møttes de – og danner i dag inngangsportalen til det fargerike rommet.
Taket
Over det tradisjonelle reisverket ligger kanskje katedralens tydeligste symbol på forvandling.
Mer enn tusen brukte fiskekasser ble samlet inn langs kysten av Færder, Hvaler og Bohuslän. På dugnad ble kassene vasket og sortert, før plasten ble granulert og støpt om til nye takplater.
Resultatet er et rundt 300 kvadratmeter stort, fargerikt tak – skapt av plast som tidligere hadde vært en del av problemet. Det som kunne ende som plast på avveie, ble i stedet en del av et kunstverk.
Fra plast i havet til et tak fullt av håp.
Håpsbyggerne
En idé som denne kunne ikke bygges av én person alene. Frivillige, håndverkere og støttespillere kom til. Barn og unge, fagmiljøer, organisasjoner og mennesker med ulik tro og bakgrunn bidro – noen med fagkunnskap, andre med tid, penger eller praktisk arbeid.
Hver onsdag møttes dugnadsgjengen på Isegran for å bygge, gjennom vær, vind og kulde. Til sammen er det lagt ned mer enn 17 000 dugnadstimer for å bygge Håpets katedral. Hver enkelt innsats kan virke liten, men det ble til en katedral. Det umulige kan bli mulig når vi løfter sammen.
Møt Håpsbyggerne
Fra byggverk til budskap
Håpets katedral sto til slutt der ideen hadde begynt – som et fargerikt kunstverk på vannet og et hellig rom åpent for alle.
Nå begynte et nytt kapitel. Katedralen skulle videre. Den skulle fylles med innhold; med mennesker, møter, kunst, samtaler og nye historier – og etter hvert legge ut på reise. For det som ble bygget på Isegran, er mer enn et byggverk.
Det er et levende budskap om at handling skaper håp.