Engasjement for Håpets katedral
Les hva Dag Skottene skriver om sitt engasjement for Håpets katedral i dette blogginnlegget:
Mitt engasjement for Håpets katedral begynte i januar 2018. Da fikk min kjære kone, Grethe Myhre Skottene, en utfordring om å skrive en sang til Håpets katedral. Utfordringen kom fra organisten i Sarpsborg kirke, Carl-Andreas Næss. Jeg fulgte hennes skriveprosess gjennom flere måneder, og ble etter hvert sterkt inspirert med tanke på dette prosjektet.
Første vers handler om kjærligheten til havet. Den kjærligheten er en viktig drivkraft for meg. Vi har feriert på Kosterøyene utenfor Strömstad i over 30 år …. vår, sommer og høst. Jeg er så glad i havet, og har bl.a. blitt en ivrig kajakk-padler. Skjønnheten og friheten i det åpne havs-miljøet skaper en egen ro. Det vi er glad i, vil vi ta vare på og beskytte.
Det andre verset handler om hvordan vi ødelegger og bryter ned den vakre naturen. Jeg har gjennom mange år sett en gradvis forverring på strender og i fjæresteinene. Plastforurensningen er massiv. Det er nødvendig å få fram hvor ille det faktisk er, men nettopp med dette som bakgrunn, ble jeg inspirert av visjonen i prosjektet: et ønske om å forvandle ondt til godt. Dette vil jeg være med på!
I det tredje verset får vi se at «havet smiler» - fordi vi vekkes til ansvar og endrer kurs. Vi vil ikke lenger forholde oss likegyldige til destruksjonen. I erkjennelsen av hvor sårbar naturen er, og hvor avhengige vi er av den, vil vi gjøre en innsats for å snu utviklingen. Min viktigste oppgave har foreløpig blitt å samle inn plast som skal brukes i taket til katedralen. Det begynte på Koster sommeren 2018 da jeg fikk kontakt med strandryddere i nasjonalparken der ute. Nå er det etablert et nettverk i de kommunene nedover Bohuslän-kysten som har kystlinje. Der møter jeg masse positive folk som forstår at Håpets katedral kan bli et viktig symbolbygg i Skandinavia. Og det minner oss om at dette prosjektet selvsagt også må være del av et større internasjonalt engasjement, på samme måte som CO2og temperatur-stigningen på jorden er et globalt ansvar.
I refrenget går vi inn i Håpets katedral. Det er et «rom for hjertets drøm og tanker» - et sted for stillhet, refleksjon og besinnelse. Og ikke minst et rom for glede, inspirasjon og håp. Jeg setter stor pris på at dette spirituelle og åndelige perspektivet er et sentralt utgangspunkt. Og at det handler om en åndelighet som ønsker å favne inn mennesker med all slags tro og livssyn. Håpets katedral angår oss alle.
Nettopp håpsdimensjonen har blitt viktig for meg. Underlig nok var det en dødsannonse jeg fikk se for en tid siden som tydeliggjorde denne håpsdimensjonen. Den avdøde var en mann på 90 år. Annonsen ble avsluttet slik: «Like kjært som blomster er engasjement og handling for barn- og oldebarns klima». Jeg tenker at da har du skjønt det! Da snakker vi om hva som virkelig gjelder. Det gjelder å stå sammen om vårt livsgrunnlag - vi ønsker å være skaperverkets håp!
Hilsen
Dag Skottene
