Ord er handling og makt

Av Dag Skottene (stått på trykk i SA).

Denne kronikken ble skrevet ferdig 2 dager før de dramatiske hendelsene i den amerikanske kongressen 6. januar. I ettertid tenker jeg at det som skjedde ikke burde være overraskende for noen når vi husker hvilken ordbruk og retorikk som i årevis er brukt av den politiske ledelsen i landet.
Og spesielt i forbindelse med presidentvalget.

Det sies ofte: «Men det er jo «bare ord» eller «bare retorikk». Det kan diskuteres. Ord er ikke bare ord. Ord er like mye handling. Vel er det sant at det hjelper ikke bare å snakke hvis vi ikke viser i handling at vi mener det vi sier. Men det er like sant at ordene i seg selv er handling og makt. Ord kan være helt avgjørende for menneskers liv- og være til stor glede og inspirasjon. Ord kan skape håp, innsikt, framgang og rettferdighet. Eller ordene kan virke nedbrytende, undertrykkende og skadelig. Ordene viser oss og avspeiler virkeligheten, men ordene gjør mer: de skaper og konserverer virkeligheten. Eksempel: Når en gruppe mennesker systematisk – og over tid - omtales nedsettende og undervurderende så formes gradvis hele kulturens oppfatning av disse menneskene i pakt med ordene. Virkeligheten skapes av ordene. Prosessen går dypt: Mennesker som stemples og nedvurderes vil lett ta opp i seg kulturens undertrykkende holdninger. Det påvirker deres egen selvfølelse.  Slike undertrykkende mekanismer har f.eks. kvinner opplevd til alle tider. Ord er handling – ord er makt. Kvinners frigjøring handler alltid om utfordringer på to fronter. Både en kamp for rettigheter og likestilling i samfunnet, og en kamp om identitet for å vinne fram til egen stolthet og verdighet.

Et annet farlig aktuelt eksempel: Verdikampen i USA er i stor grad en kamp om definisjonsmakt om hva som er virkelighet. Trump og hans mange millioner tilhengere har gjennom «alternative fakta», fake news og konspirasjonsteorier bygd opp en fullstendig alternativ virkelighet. Trump er en intens bruker av ord – særlig via Twitter – der han hamrer løgnene inn. Han fungerer som en «yppersteprest i konspirasjonskirken» (Alv Magnus, NRK). Ordene virker, de har store konsekvenser. Ordene er handling og makt. Og makten forsterkes som aldri før i historien av at ordene kan formidles enklere, til mange og svært raskt. Når vi skriver, poster eller «liker» så er det en aktiv handling. Det gir ordene en enda sterkere betydning enn før. I tillegg er det bygd opp «alternative medier» som i stor grad formidler bare en alternativ virkelighet. Mye tyder på at Trump neppe vil avslutte sitt korstog med ordene som våpen når har går av som president. 

En kontrast: Det er spennende å møte miljøer som er seg bevisst hvor lett det er å misbruke ordenes makt. F.eks. i en situasjon som veileder, terapeut, rådgiver. Det gjelder å unngå en kommunikasjon som preges av dosering og dominans. Man sier ikke: «Jeg ser at du er lei deg nå, jeg tror kanskje du bør…». Da har man allerede tolket og bestemt den andres følelser, evt. overkjørt med løsningsforslag. Et bedre alternativ vil kunne være: «Jeg ser du er blank i øynene dine nå, vil du si mer om det? Målet er å myndig-gjøre den andre. Bevisstgjøre, frigjøre og utløse dette menneskets egne ressurser. Et lignende eksempel: Like etter det dramatiske kvikkleireraset på Gjerdrum opplevde et menneske en helt annen, men svært vond livssituasjon. I samtale med en venn blir det mye gråt og fortvilelse, og ordene blir helt borte for den som er rammet. Da sier vennen: Jeg tror kanskje jeg kan forstå litt av hvordan du har det. Du vet selv, men kan du kjenne det som om du raser utfor i leirraset og at du bare synker og synker? Kommentaren utløste sterke følelser. I etterkant uttrykte personen at det var enormt befriende og godt å få snakke og gråte ut. Gjenkjennelsen hadde vært tydelig. Slik var det. En sykehusprest fortalte i en avisartikkel at en av hennes viktigste oppgaver var å være mest mulig var og følsom for hvor pasienter og pårørende «befant seg». I krevende situasjoner hadde hun en hovedregel i bakhodet: Aldri bruke for store ord. Heller finne fram til «små ord». «For meg er lakmustesten på om ordene er bærekraftige om de tåler å sies der livet er på sitt aller skjøreste». (Aud Irene Svartvasmo, Vårt Land 24/7-20).

Ny kontrast: Mobbing på skoler og i arbeidsliv er et stort folkehelseproblem. Tilsvarende med rasisme og diskriminering. Ordene gjør ofte minst like stor skade som fysisk trakassering. Ord kan brenne mer enn ild. For mange setter det livsvarige spor. Noe av det vondeste er det mange voksne kan møte på en arbeidsplass: snedig, utspekulert sarkasme og ironi. Djevelskapen tar mange former. Jeg synes det er befriende når ledere og andre ansatte setter foten ned: slik vil vi ikke ha det her hos oss. Her er det respekt og medmenneskelighet som gjelder. En siste kontrast: Rette ord sagt i rett tid. Vennlige, kjærlige ord som bygger opp. Medmennesker som ser deg og vil deg vel. Dessuten: Vennlighet er smittsomt. La oss starte en annerledes (!) epidemi.

Fra den flerreligiøse markering “Time for nature” på verdens miljødag 2020, hvor representanter fra de ulike religionene holdt sine appeller om viktigheten av natur og miljø.